Konklusjoner

Så kan vi si at befolkningveksten vil vokse inn i himmelen?
Jeg tror ikke at dette er mulig. Mennesker dør og blir født hver dag. Noe som vil si at vi egentlig i teorien burde klare å holde tallet i sjakk. Dette er selvfølgelig ikke tilfellet i praksis. Befolkningen i verden er stadig i vekst. Men en gang må det stoppe. Jeg tror at verden er en slags statistisk kurve som bare stiger, men på et punkt vil det begynne å synke igjen. Jeg vet ikke hvorfor jeg tror dette, jeg bare har det på følelsen.
Jeg har et håp om at det en gang vil bli fred og rettferdighet på denne jord. At alt vil ordne seg tilslutt.

Bildekilde:
http://peakoil.4u.org/

Befolkningsvekst i Norge

I 2000 passerte Norges innbyggertall 4,5 millioner, en økning på 1,25 millioner siden 1950. Dette tallet bare fortsetter å øke. En grunn til at vi stadig blir flere mennesker i Norge er fordi Norge er et rikt land og mange mennesker velger å immigrere hit. En annen grunn kan være at folk velger å få flere barn. Før var det vanlig med 2 barn, dette var den såkalte kjernefamilien. Men nå er det blitt vanlig med 3-4 barn. Dette viser at Norge stadig vekk vokser i antall innbyggere.
Vi har også hørt om at vi får en eldrebølge. Det er flere gamle i Norge enn det har vært før, dette er pga at man har bedre helse og helsepersonell.
Konklusjonen her er at vi stadig vekk blir flere personer i Norge. Hva vil skje når vi blir for mange? Vil vi en slags "slum" her også? Dette finnes det ingen fasitsvar på, men noe man kan tenke litt over.

Kilder:
http://.ssb.no/norge/bef/
http://4618.vgb.no/2007/03/05/nytt-fareskilt-eldrebolgen/

Urbanisering

Folk er stadig på flyttefot. Grunner kan være at de blir forfulgt i hjemlandet, det er krig i hjemlandet, de er fattige og vil ha et bedre liv. Det siste er ofte tilfellet. Fattige mennesker fra u-land flytter til rike i-land i håp om et bedre liv. De får jobber i i-landene, men dette er ofte jobber som innbyggerne ikke vil ha. Dette fører til at noen land får en befolkningsvekst.
I svært mange u-land, der befolkningsveksten er stor blir byene kjennetegnet med sterk vekst i folketall. Det at befolkningen blir større i u-land har andre årsaker enn i i-land. I rike land er det endringer i næringsstrukturen som er drivkraften. I fattige land skjer mye av storbyveksten uten grunnlag i økonomisk vekst og etterspørsel etter arbeidskraft i byene. Årsaken til at folk flytter til byene i de fattige landene er nettopp fordi de er fattige og mulighet til å skaffe seg mat. Det som er så trist å tenke på er at verden i utgangspunktet har nok ressurser til å produsere mat til alle. Men ressursene er så skjevt fordelt at folk dør av sult hver dag. Dette burde noen få gjort noe med, men det er vanskelig, nesten umulig.
Mange av de fattige menneskene som flytter fra et fattig land i håp om et bedre liv, havner ofte i store slumområder i andre byer. Når så mange fattige mennesker flytter til byene vokser denne delen av verden raskt og menneskene får det vondt verre. Det er enda mindre tilgang på mat, vann, energi og kloakk.
Det er trist å tenke på at det finnes så mye fattigdom i verden idag!

Kilder:
Geografi, Øyvind Dokken med fler, Cappelen Damm As, Oslo, 2009
http://www.fn.no/Aktuelt/Nyheter/Nyhetsarkiv/Noedhjelp/Fortsatt-dystre-tall-om-global-sult

Vil den befolkningen synke?

Finnes det steder i verden hvor befolkningen vil minke?
Jeg tror det er slik at de fleste landene i verden vil merke en liten vekst, nettopp fordi vi stadig blir fler mennesker på jorda og folk flytter. Men det finnes steder i verden hvor myndighetene oppmuntrer til at fler barn skal bli født. Det skjer i i-land som har lave fødselsrater og en befolkning som blir eldre. Grunnen for at noen land kan bli oppmuntret til å få flere barn kan være at de gamle trenger noen til å arbeide for seg.
Noen kritikere hevder at hvis vi får en så stor befolkningsvekst og vi fortsetter å forurense naturen som vi gjør nå vil jorden gå under. Dette har jeg lite tro på.
Men dette er bare noe vi må vente å se. Vi kan jo selvfølgelig gjøre tiltak for at vi får en mer bærekraftig verden, men dette er vanskelig hvis ikke de største landene i verden er med på tiltakene.

Kilder:
Geografi, Øyvind Dokken med fler, Cappelen Damm As, Oslo, 2009
http://phnews22.blogspot.com/2010_07_01_archive.html

Mine tanker

Man hører stadig vekk på nyhetene at vi blir flere mennesker i verden. Folk dør av sult og ressurser blir stadig mer skjevt fordelt. Ressursene har vært skjevt fordelt lenge, men nå er det på vei til å bli enda verre. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke merker så mye til denne befolkningsveksten. Dette er mye fordi Norge er et rik land og vi har nok av ressurser enn så lenge. Men også i Norge begynner vi å få flere mennesker. Hva vil skje når vår kjæreste olje blir borte? Hva skal vi leve av da? Kommer vi til å finne noe nytt for å opprettholde godene vi har i vårt samfunn? Det er stadig vekk land i verden som blir enda større enn det de er nå. Blant annet Kina, India og land i Afrika. Hva kan grunnen være? Mye ligger nok i det at det finnes mange fattige mennesker i disse landene. De må sikre familiens økonomi og får derfor flere barn. I noen land er det også slik at kulturen sier at man skal ha mange barn. Selv om Kina stadig vekk blir større har de innført en ettbarnspolitikk. Dette går ut på at de i utgangspunktet bare skal få ett barn. Får de fler blir familien straffet økonomisk. I Kina er det også slik at guttebarn er ettertraktet. Derfor er det mange jentebarn som blir ført bort eller drept. Dette synes jeg er horribelt. Jeg skjønner at de må innføre noen vedtak for å få ned tallene på befolkningen, men det må finnes andre måter enn å drepe folk? Kanskje fler land i verden må begynne å innføre vedtak for at vi ikke skal få en overbefolkning!?

Den demografiske overgang

Demografer er mennesker som studerer befolkningslære og hvordan befolkningen utvikler seg gjennom tidene. Demografer har funnet ut at land i verden gjennomgikk omtrent samme type befolkningsutvikling, men til forskjellig tid. De studerte denne befolkningsutviklingen ved å se hvordan den naturlig tilveksten endret seg over tid. Denne utviklingen ble beskrevet som den demografiske overgangen. Men denne overgangen gjennomgår vanligvis fire faser, men nå i ettertid hevder man at det har blitt fem.

1. Fase kjennetegnes ved høye fødselsrater og dødsrater. Dette er på grunn av epidemier, naturkatastrofer osv.  Alle land har vært igjennom denne fasen. Familiene får mange barn for å sikre familiens økonomi. Men tiltross for dette er befolkningsveksten liten. 

2.Fase: Her begynner dødsratene å avta. Dette fordi folk får bedre hygiene, helsestell, ernæring og boforhold. Langt flere av de som blir født overlever. Fødselsraten holder seg fremdeles høy på grunn av tradisjoner som land har ved at man skal ha mange barn, og ikke for å sikre familiens økonomi som i fase 1.

 Befolkningsveksten øker raskt. 

3.Fase: Her fortsetter dødsraten å synke, men ikke fullt så raskt som i fase 2. Dette er fordi de billigste og mest virkningsfulle forbedringene i helse- og sosialforhold allerede er gjennomført. I denne fasen begynner fødselsraten å synke. Dette er nok fordi familiens økonomi bedres og dette skaper trygghet. Her reduseres spedbarnsdødeligheten og foreldrene blir mer sikrere på at barna deres vokser opp. Her begynner man å planlegge familie. I denne fasen er det fortsatt stor befolkningsvekst, men veksten avtar fordi fødselsraten synker. 

4. Fase: Dette regnes som den avsluttende fasen hvor det er både lav fødsel- og dødsrate. De fleste industrilandene befinner seg i denne fasen. Her er tallene stabile, mye på grunn av teknologi og helse. Barn er ikke en inntektkilde, men mer en "utgiftspost" for foreldrene. Befolkningsveksten holder seg ganske stabil.

5. Fase: Demografene regner denne fasen for de gamle i verden idag. Situasjonen idag er at vi har mange gamle forhold til unge. Dessverre er naturen slik at man etterhvert dør av alderdom. Grafen viser det at dødsraten vil stige litt i fase 5, mens fødselsraten vil holde seg mest mulig stabil.

Kilder:
http://geografi-ny.cappelendamm.no/flash/popup_vis.html?tid=331567
Geografi, Øyvind Dokken med fler, Cappelen damm, 2009, Oslo

Bildekilde:
http://ersborsemaker.blogspot.com/

Samfunnsforskere

Når det gjelder befolkningsvekst er det særlig to forskere som er kjent innenfor dette område. Det er Thomas Malthus og Ester Boserup. Thomas Malthus var en britisk prest og samfunnsforsker. Han mente det at matvareforsyningen på sikt ikke ville holde tritt med en ubegrenset befolkningsvekst. Malthus mente at det var to ting som kunne stanse befolkningsvekst og det var naturlige hindringer som krig, hungersnød og epidemier eller forebygning som abort, seksuell avholdenhet og høyere ekteskapsalder. I tillegg skyldte Malthus på at befolkningsvekst skyldes de fattige. De fattige trengte flere til å arbeide for å skaffe mat til familien. Jeg synes det er ganske fasinerende  at verden viste antydninger til situasjonen vi lever i idag allerede på 1700-tallet. Men alikevel stemmer ikke Malthus teori helt med virkeligheten idag. Vi har en befolkning som stadig blir større, men saken nå er at det produseres nok mat, men ressursene er såpass skjevt fordelt at det er mange mennesker som sulter på grunn av dette. 


Ester Boserup var en dansk økonom og demograf. Hun levde noen år etter Malthus, men forsket på samme ting. Nemlig befolkningsvekst. Boserup hadde et langt mer positivt syn på saken enn det Malthus hadde. Hun mente det at hvis det ble fler mennesker i verden ville dette gi mer kunnskap som ville føre til at vi fikk ny teknologi og verden fikk flere hender som kunne arbeide og gjøre verden til et bedre sted. Boserup mente det at befolkningen ville vokse i takt med matvareproduksjonen dersom bøndene valgte dyrkningsmetodene som ga mest mat. 

Her er en graf som viser hva Mathus og Boserup mente skulle skje med verden. Malthus sin teori er den første grafen. 


Jeg vet ikke helt hvem jeg er mest enig med. Men om jeg måtte velge blir det nok Malthus. Bortsett fra at maten er til stedet, men ressursene er som sagt skjevt fordelt. 




Kilder: 
http://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Malthus
http://no.wikipedia.org/wiki/Ester_Boserup

Bildekilder:
Fra en powerpoint